Det første forslaget omhandler tematikken rundt rasisme og diskriminering.
– I fjor fikk vi dessverre se flere rasismetilfeller i norsk fotball. Selv om dette også er et problem i samfunnet, må fotballen også gjøre strukturelle grep her. Historiene om rasisme gjør inntrykk, sier Harriet Rudd, klubbdirektør i Vålerenga Fotball.
I høst kom det frem at unge idrettsutøvere har blitt utsatt for hatefulle ytringer i flere former, og sagt om dette til klubbene sine, uten at det har ført til anmeldelse. I andre tilfeller har slike saker blitt tatt tak i av politiet selv. Idretten har ingen tradisjon for at brudd på denne loven fører til rutinemessig anmeldelse til politiet. Dette selv om hatefulle ytringer er ulovlig.
– Sannsynligvis er det store mørketall og vi vet at det både er barn, ungdom og voksne spillere som blir diskriminert, sier Rudd og legger til at det samtidig er uklart hva reaksjonene skal være.
Vålerenga mener at anmeldelsesplikt er veien å gå.
– Disse sakene skal ikke legges i skuffen, behandles for mildt, eller overses. Ved anmeldelsesplikt kan det også settes en ny standard for hva man synes er greit og ikke greit å si i idretten, sier Rudd.
Ved en anmeldelsesplikt kan ansvarlige i idretten få et klarere mandat og ansvar til å følge opp slike saker.
– Klubber har utrykt at de synes at regelverket i fotballen ikke er godt nok, og ønsker et felles og universelt regelverk for alle klubbene. Vi håper på støtte til forslaget, sier Rudd.
Vil sikre likestilling
– Vi hører historier om jenter og kvinner som får tildelt dårligere baner, dårligere treningstider og har dårligere økonomi enn menn og gutter. Det vil vi gjøre noe med, sier Karin Yrvin, styreleder i Vålerenga Fotball.
– Vi vil ha et mer systematisk arbeid for likestilling i idretten.
Vålerenga Fotball har foreslått for forbundstinget at NFF skal arbeide for å få inn i NIFs lover synliggjøring av forskjeller mellom kjønnene. – Vi vil at klubber skal rapportere på nøkkeltall og fremskaffe informasjon om forskjeller i rammebetingelser for kvinner og menn, jenter og gutter, sier Yrvin. Ved å få frem tallene som dokumenterer og bevisstgjør, kan klubbene få en enklere jobb med å jobbe mot diskriminering, sier hun.
– Forhåpentligvis er forslaget et første steg i et mer systematisk arbeid for likestilling i idretten. Forslaget er inspirert av det lovverket som i dag gjelder for offentlige myndigheter om dokumentasjonsplikt og aktivitetsplikt. Rammeverket ligger på plass allerede, og kan tilpasses idretten, sier Yrvin. Hun sikter til paragraf 24 i lov om likestilling og forbud mot diskriminering.
– Idretten er en del av samfunnet, og det regelverket som er utarbeidet for andre deler av samfunnet for å sikre likestilling, bør også gjennomføres i idretten. Det kan ikke være sånn at det fine fellesskapet idretten er, henger etter i arbeidet mot diskriminering, avslutter Yrvin.